PLATTFORM LOKAL KULTUR

Rengakaka er unik og spesiell for Ranadistriktet. Den er blitt vårt symbol på ranværingskulturen, som vi ønsker å formidle til kommende generasjoner. Lokal kultur er derfor vårt spesielle satsningsområde.

 

Barnehagens visjon

”Lokal kultur til små ranværinga”

Denne visjonen jobber vi med i det daglige, og gjennom ulike små og store prosjekter gjennom året. Vi trekker den inn der det er naturlig i de ulike fagområdene gjennom bla.a:

  • Dialekt og språksprell
  • Musikk og sang fra lokale tradisjoner
  • Sagn og eventyr fra Rana og Helgeland
  • Bruke navn på steder når vi er på tur
  • Lokale mattradisjoner
  • Lokal kunst
  • Havmannen vår (Skulpturlandskap Nordland)
  • Lokal industri og butikker
  • Samisk kultur og navneskikk

Havmannen 

Lokale ord og uttrykk

Hver måned har vi et nytt ord/uttrykk vi smaker på og leker oss med...

For eks gutt. Hva er det på ranværing da? Jo det er ”kørv”.

Kørv, kørv… barna smaker på ordet og vi bruker det i hverdagen der det kommer naturlig inn. Vi skriver det på periodeplanene slik at heimen vet at denne måneden – da er det kørv som gjelder.

Ordet kan forskes videre på i språksammenheng, hva er det på engelsk da? Eller på gassisk? Eller et annet språk?

På denne måten knytter vi sammen nysgjerrighet på språk og det å prate ”ranværing”. Tar vare på det lokale, og knytter det sammen med andre måter å si samme ordet på, språkforståelse fra tidlig alder blir lekt inn i øret.


”Å tremmeler nerigjønna bakken”, hva gjør vi da?

Jo, da triller vi nedover bakken. Så prøver vi det når vi er ute, vi ”tremmeler” og vi ler og tester ut både ordet og aktiviteten.

Språk handler om identitet og tilhørighet. Å sette fokus på dialektord er en god innfallsvinkel til å erfare at et ord kan sies på mange forskjellige måter, men bety det samme. Språklig nysgjerrighet fører til større språklig bevissthet.

 

Sang og musikk

Det brukes ulike Helgelandstoner, sanger som personalet har et forhold til eller sanger vi har fått fra foreldrene eller besteforeldre. Vi samler inn sangskatter, rim og regler. Vi bruker også et hefte som heter ”Helgelandssang i vogge og fang”, utarbeidet av Sverre Mogård Larsen. Han er en høgskolelærer fra Nesna som har samlet inn slikt tradisjonsstoff fra distriktet gjennom mange år.

 

Lokale stedsnavn

Når vi går på tur, bruker vi lokale stedsnavn der vi ferdes. Personalet må være nysgjerrige og leite opp navn gjennom å studere kart over området. Det lages turkart i samarbeid med barna der lokale stedsnavn settes inn.

Bekkefarere

Eventyr og sagn

Vi har mange lokale eventyr å bruke, f.eks. sagnet om ”Trollet i Rishatten”. Det er et eventyr som vi har lært fra oldemora til et barn som har gått i barnehagen. Vi forteller eventyret- dramatiserer det- lager troll av ulike matrialer- vi danser trolldans- vi synger trollsanger… Fjellet Rishatten ser vi fra barnehagen, og de største barna går tur opp på det fjellet og leiter etter døra inn til alle skattene som ligger der inne i berget. Døra som ingen enda har funnet, men kanskje akkurat VI gjør det? Kreativitet og fantasi blir utfordret og får utvikle seg, gjennom den nære fortellertradisjon og folkekultur.

 

Samisk kultur

Rana samfunnet ligger i et gammelt sørsamisk distrikt, og for oss er det derfor naturlig å ta med eventyr og sagn fra denne kulturen inn i vår kulturelle sekk.

I nærheten av oss var det i riktig gammel tid en samisk boplass, og dalen innenfor barnehagen har et samisk navn som betyr ”Vargdalen”. Det er spennende å lære seg samiske ord og uttrykk. Ingen av personalet har mye kunnskap om dette, men vi lærer stadig gjennom at vi henter inn folk med samisk bakgrunn og /eller som kan mye om samisk kultur. Barn og voksne har lært mange joiker og vi har også lyttet og danset til mer moderne samisk musikk som f.eks. Transjoik og Mari Boine. Vi har et samarbeid med den samiske kunstneren Leamuid Biret som hvert år besøker oss med samiske sagn, dans og eventyr.

Dette er også en del av vår felles kulturarv som vi bør formidle til barna, uavhengig av om vi har samiskspråklige barn i barnehagen eller ikke.

 

Mat og tradisjoner

Vi vil gi barna kunnskap om lokale matskikker.

Den lokale matvarianten ”rengakaka” er vårt symbol. Det å bake rengakaka er en fin aktivitet som styrker både fin og grovmotorikk, det er som et kunstverk, vi ruller ut ringer som snurres rundt i en fin runding… helst skal der jo være syv ringer, men det tar vi ikke så nøye, alle har sitt uttrykk under bakinga og det må respekteres… 

”Kålrabi og smør og brød” er en rett som ble servert her i distriktet både titt og ofte før i tiden. Og nå videreføres den her hos oss. Kokt kålrabi på heimebakt flatbrød, og godt med smør under... det er sunt og godt snadder for alle generasjonene.

 

Kunst og kultur

Med jevne mellomrom samarbeider vi med lokale kunstnere og legger til rette for at barna skal få oppleve profesjonelle utøvere. Nordland Teater er faste samarbeidspartnere, i tillegg til andre tilbud som dukker opp gjennom året.

 

Utvidet kristen formålsparagraf

Hva vil det si for oss?

For oss vil det si at vi formidler de tradisjoner som ligger i den kristne kulturen.

Vi har et nært og godt samarbeide med kirka i nabolaget. Den er et viktig kulturminne, og vi kan låne menighetssalen hvis vi ønsker det. Der er det god plass og vi kan utfolde oss med dans og sang. I kirka er en vakker altertavle og mange fine kunstverk og bilder av ulike slag som vi kan kikke på og filosofere over. Vi har også åpne teaterforestillinger i kirka hver jul og påske, der de største barna viser historier hentet fra vår kristne kulturarv.

Altertavle 

Kulturformidling

Barna er stolte over det de skaper, enten det er bilder, dans, sang eller andre kulturelle uttrykk. Og de vil gjerne vise det fram, og de vil gjerne at mamma og pappa skal komme og se på dem. Barnas kunstneriske uttrykk skal tas på alvor. Hvert år har vi derfor en stor sommerfest i barnehagen der vi inviterer familie og venner til å komme og se utstilling av barnas kunst, samt en forestilling med teater, sang og dans.


Vi mener at gjennom å gjøre barna kjent med og stolt av sin egen kultur, kan vi skape en større forståelse og respekt for andres.

Kultur videreutvikles og skapes - men da må vi bruke den, og formidle den videre til nye generasjoner. Vi legger vekt på å ha med foreldrene i denne prosessen, slik at det kommer inn på heimebane som en naturlig forlengelse av det vi jobber med i barnehagen.